♥ Personbeskrivelse - Fjerde symfoni

Benedikte er ei jente som ikke stoler på seg selv. Hun er veldig usikker på hva hun skal si når hun er med venner, ukjente og fremmede. Det som stresser henne, er at hun er redd hun vil skremme de hun snakker til. Hun er mørkeredd og redd for å sove alene, noe foreldrene hennes selvfølgelig tvinger henne til. Hun er tross alt 19 år gammel. Hun har mareritt hver natt, og om hun forteller noen om drømmen hennes, vil de forlate henne og kalle henne ting.

Benedikte har et ganske godt forhold til moren sin. De kan stort sett snakke om alt sammen, men visse ting passer seg ikke å snakke om. Hun syns faren er alt for glad i moren hennes. Etter mange år som nummer 2 i livet hans, slutter hun rett og slett å være glad i han. Selv når han lå på sykehus med brekt nakke, følte hun ingen ting. Det eneste hun bekymret seg for var om moren kom til å klare seg.

En dag sprekker hun av nysgjerrighet, og forteller om drømmen til både Dag og Birgitte. Kjæresten og venninna hennes. De reagerer likt begge to; stirrer i bakken og leter vilt etter di rette ordene å si.

Benedikte skifter personlighet to ganger i denne romanen. Først er hun nokså normal. Drar på fester med Birgitte og leter den rette fyren. Når hun blir sammen med Dag, forandrer hun seg. Da var det Dag, og bare Dag, som betydde noe for henne. Når hun tar han i å være utro etter måneder med tillit og trygghet, forandrer hun seg igjen. Da blir hun jenta som ikke er glad i, eller bryr seg om noen. Hun sperrer seg helt for alle rundt, og hater alt og alle.