♥ Slangebæreren

BOKMELDING AV BOKA ”SLANGEBÆREREN”

Boka eg har lese heiter Slangebæreren, skrivi av Unni Lindell. Unni Lindell er ein av Noregs mest kjente forfattarar og ho er mest kjent for sine krimromanar med førstebetjent Cato Isaksen som hovudperson. Ho har vunne mange prisar for bøkene sine. Boka er gjeve ut i 1996, og forlaget er H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo. Boka er delt opp i utroleg mange kapitla og den består av 408 sider med spenning. Bøkene hennar er oversatt til fleire språk, så ho er ikkje bare populær her i Noreg.

Boka fortel om Cato Isaksen sitt privatliv og om hans liv som trebarns-far frå to forskjellige kvinnelege forhold. Han skilte seg frå sin fyrste kone etter 17 års ekteskap til fordel for ei anna kvinne, noko som gjer at boka ikkje bare handlar om blod og vold – men også om ein vanleg kvardag til ein heilt normal ”mann i gata.” Cato jobbar som førstebetjent i Oslo, og denne jobben har gjort han til ein sliten og forvirra middelaldrande mann. Det fører til etter kvart mange sjølvforskylde konfliktar, som gjer livet enda vanskelegare enn det allereie var. Det er også andre personar i denne boka, som hans unge kollega Roger Høibakk. Han følgjer etter Cato som ein klegg i forkledning, og noterer alt det viktige Cato seier. Han er med på å løyse saken, og framtida hans ser lys ut.

Boka Slangebæreren handlar fyrst og fremst om to mord som sett Cato Isaksen og kollegaene hans på saken. Det er to personar med heilt forskjellig bakgrunn, religion og livsstil. Men. Det er samanhengen mellom drapa som gjer boka spennande - og innvikla på ein positiv måte.
Miljøet i denne boka er Oslo på si gråe og dystre side. Alt er så grått og trist. Mykje av handlinga skjer på kontoret til Cato, som er beskrivi som skittent og lite med røyklukt festa til veggane. Elles er dei også i ein innvandrarbutikk, som også er skitten med mykje ubehagelig lukt. Oslo blir framstilt som eit litt uhygienisk og usselt sted å bu, i alle fall i starten.

Eg meiner at temaet i denne boka er sjalusi, på grunn av kvifor drapa blir gjort. Det er mykje desperasjon og vold som gjer noen ulykkelige kvinner til å tru at drap er den einaste måten for ”eit betre liv”. Sjalusi på grunn av på den ”andre kvinna”, og sjalusi på det livet de ein gong kunne hatt.

Bodskapen som Lindell vil få ut til folket, er at sjalusi og vold kan gjere så folk må gjøre drastiske ting for å forsvara seg. Det er ikkje lett å måtte tolerere vold, og det er heller ikkje lett å lete etter svar når man ikkje har nokon å gå til med spørsmål.

Eg syns Unni Lindell skriver på en måte som gjer at det er lett å forstå alt ho skriv, sjølv om man hele tida hopper frå person til person. Kanskje litt mykje informasjon på ein gong, men man skjønner samanhengen etter kvart. Ho klarar også å bruke forskjellig ”språk”, som da ho skriv om den pakistanske guten, Kim. Da forstår vi med ein gong at han er ein pakistansk gut på 17 år, fordi ho bruker sleng når han snakkar, og beskriv han som aggressiv, nokre dei fleste pakistanarar er.

Eg syns denne boka var veldig spennande, og når eg fyrst begynte å lese, klarte eg ikkje legge den ifrå meg. Eg er glad for at dette er den fyrste krimromanen eg har lest, fordi det som sagt ikkje bare handlar om blod og vold, men også om vanskelige forhold og normale konfliktar. Boka følgde eit mønster som gjorde det spennande å lese for kvart kapittel, og eg trur mykje av grunnen til at eg likte boka så godt, er på grunn av måten Unni Lindell skriv og formulerar boka på. Ho er nå min yndlingsforfattar.

Eg syns boka passer til dei som er mellom 15 og 50 år. Terningkast 6, fordi den rett og slett fikk meg til å stivne i boka, og var utrolig spennande heile vegen. 100 % verdig :)

♥ Personbeskrivelse - Fjerde symfoni

Benedikte er ei jente som ikke stoler på seg selv. Hun er veldig usikker på hva hun skal si når hun er med venner, ukjente og fremmede. Det som stresser henne, er at hun er redd hun vil skremme de hun snakker til. Hun er mørkeredd og redd for å sove alene, noe foreldrene hennes selvfølgelig tvinger henne til. Hun er tross alt 19 år gammel. Hun har mareritt hver natt, og om hun forteller noen om drømmen hennes, vil de forlate henne og kalle henne ting.

Benedikte har et ganske godt forhold til moren sin. De kan stort sett snakke om alt sammen, men visse ting passer seg ikke å snakke om. Hun syns faren er alt for glad i moren hennes. Etter mange år som nummer 2 i livet hans, slutter hun rett og slett å være glad i han. Selv når han lå på sykehus med brekt nakke, følte hun ingen ting. Det eneste hun bekymret seg for var om moren kom til å klare seg.

En dag sprekker hun av nysgjerrighet, og forteller om drømmen til både Dag og Birgitte. Kjæresten og venninna hennes. De reagerer likt begge to; stirrer i bakken og leter vilt etter di rette ordene å si.

Benedikte skifter personlighet to ganger i denne romanen. Først er hun nokså normal. Drar på fester med Birgitte og leter den rette fyren. Når hun blir sammen med Dag, forandrer hun seg. Da var det Dag, og bare Dag, som betydde noe for henne. Når hun tar han i å være utro etter måneder med tillit og trygghet, forandrer hun seg igjen. Da blir hun jenta som ikke er glad i, eller bryr seg om noen. Hun sperrer seg helt for alle rundt, og hater alt og alle.

♥ Unni Lindell

Unni Maria Lindell er en av Norges beste forfatter, etter min mening. Hun er født 3. april 1957 i Oslo, så hun er altså 51 år gammel. Hun er forfatter og journalist, og det har hun villet siden hun var bare 10 år gammel.

Noen priser hun har fått gjennom karrieren hennes som forfatter er:

- Norges beste ungdomsbokforfatter for ”Annas Barn”, som jeg syns er en kjempebra bok med mye følelser, og den anbefaler jeg på det sterkeste!
- Kritikerprisen for åsets beste barne- eller ungdomsbok for ”Sugemerket”, som også er en kjempe bra bok!
Og mange mer..

Det er også laget serier av noen av krimromanene hennes, som ble vist på NRK1 i sommer. Både bøkene og serien har vært en stor suksess for Unni Lindell, og hun elsker det hun jobber med.

Unni Lindell er en av mine yndlings forfattere fordi hun skriver gripende, spennende og lettleste bøker som etter min mening passer alle jenter i tenårene. Jeg har til nå bare lest to bøker, men bare vent – det blir nok mye mer!

Kilder: http://www.bokogsamfunn.no/images/lindell_nett.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Unni_Lindell

♥ Roald Dahl

Roald Dahl er etter min mening den aller beste forfatteren i hele Norge, når det gjelder barnebøker. Unni Lindell er selvsagt også god, men hun mestrer mer krim- og ungdomsromaner.

Roald Dahl er født 13.september 1916 i Wales, og han døde den 23.november 1990 i England. Han var en kjempetalentfull norsk-britisk forfatter, også kjent som mannen i lenestolen. Han har til og med en egen dag som folk kan hylle ham den 13. september og den kalles for ”Celebrate Roald Dahl Day.”

Han har skrevet rundt 30 fantastiske barnebøker hvor mange av dem er filmatisert og dramatisert. Han har blant annet skrevet bøkene ”Matilda”, ”Heksene”, ”Verdens største fersken”, ”Charlie og sjokoladefabrikken” og ”Den magiske fingeren”. Roald Dahl var en suveren barnebokforfatter, og jeg syns hver eneste av de barnebøkene jeg har lest er supergode, morsomme, lettlest og underholdene.

Gjennom hele barneskolen har jeg hatt en lærer som har elsket alle Roald Dahl bøkene. Hver gang han fikk sjansen leste han høyt for oss, og det er helt sikkert derfor jeg er så glad i fortellingene hans!

Kilder: http://3quarksdaily.blogs.com/3quarksdaily/images/2007/04/08/roald_dahl.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Dahl

♥ Astrid Lindgren

Astrid Anna Emilia Lindgren er enda en super forfatter. Hun ble født 14. November 1907 i Sverige, og hun døde den 28.januar 2002 i Stockholm. Hun var en forfatter som var kjent for sine koselige barnefortellinger som alle kan glede seg over, uansett alder. Hun har skrevet bøker som ”Pippi Langstrømpe”, ”Emil i Lønneberget”, ”Ronja Røverdatter” og ”Karlson på taket”.

Hun har en gang vunnet prisen som ”Årets svenske”, og mange av fortellingene hennes har både blitt filmatisert og dramatisert over hele verden.

Av alle de bøkene jeg har lest av henne, syns jeg alle sammen er utrolig koselige fortellinger. De er lettleste og veldig godt skrevet alle sammen. Hun var ei veldig talentfull dame. Yndlingsboken min av henne blir nok helt klart ”Marikken”. Det er en morsom og livlig bok som man ikke vil legge fra seg. Det er en stund siden jeg leste den, men jeg husker enda hvor morsom den er!

Kilder: http://www.stavanger-kulturhus.no/var/news_site/storage/images/media/bilder/forfattere/astrid_lindgren/79542-1-nor-NO/astrid_lindgren_large.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Lindgren